De Gode Nyheter i følge Markus
Kapittel 14
Sammensvergelse for å drepe Jesus
(Matteus 26:1–5; Lukas 22:1–2; Johannes 11:45–57)
1 Nå var påsken og de usyrede brøds høytid to dager unna, og yppersteprestene og de skriftlærde lette etter en skjult måte å arrestere Jesus og drepe Ham på.
2 «Men ikke under høytiden», sa de, «da kan det bli opprør blant folket.»
Jesus blir salvet i Betania
(Matteus 26:6–13; Lukas 7:36–50; Johannes 12:1–8)
3 Mens Jesus var i Betania og satt til bords i Simon den spedalskes hjem, kom en kvinne med en alabastkrukke med dyr parfyme laget av ren nardus. Hun brøt opp krukken og helte den på Jesu hode.
4 Noen av de tilstedeværende ga imidlertid uttrykk for sin vrede overfor hverandre: «Hvorfor denne sløsingen med parfyme?
5 Den kunne blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de skjelte henne ut.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en vakker gjerning mot Meg.
7 De fattige vil dere alltid ha hos dere, og dere kan hjelpe dem når dere vil. Men dere vil ikke alltid ha Meg.
8 Hun har gjort det hun kunne for å salve Min kropp til Min begravelse.
9 Og sannelig sier Jeg dere: Hvor enn de Gode Nyhetene blir forkynt i hele verden, vil også dette bli fortalt, om hva hun har gjort, til minne om henne.»
Judas blir enig i å forråde Jesus
(Matteus 26:14–16; Lukas 22:3–6)
10 Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til yppersteprestene for å forråde Jesus til dem.
11 De ble glade for å høre dette, og de lovte å gi ham penger. Så Judas begynte å se etter en mulighet til å forråde Jesus.
Forberedelse av påsken
(Matteus 26:17–19; Lukas 22:7–13)
12 På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da påskelammet skulle ofres, spurte Jesu disipler Ham: «Hvor vil Du at vi skal forberede til å spise påskelammet?»
13 Så sendte Han to av disiplene Sine og sa til dem: «Gå inn i byen, og en mann som bærer en kanne med vann, vil møte dere. Følg ham,
14 og uansett hvilket hus han går inn i, så si til eieren: ‘Mesteren spør: Hvor er Mitt gjesterom, og hvor kan Jeg spise påskelammet med Mine disipler?’ Gjør så forberedelser for oss der.»
16 Så dro disiplene og gikk inn i byen, hvor de fant alt slik Jesus hadde beskrevet. Og de forberedte påsken.
Det siste måltid
(Matteus 26:20–30; Lukas 22:14–23; 1 Korinterbrev 11:17–34)
17 Da det var blitt kveld, kom Jesus med de tolv.
18 Og mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig sier Jeg dere: En av dere som spiser med Meg, skal forråde Meg.
19 De begynte da å bli bedrøvet og spurte Ham den ene etter den andre: «Det er vel ikke meg?»
20 Han svarte: «Det er en av dere tolv – han som dypper hånden sin i skålen sammen med Meg.
21 Menneskesønnen skal gå bort som det er skrevet om Ham, men stakkars det menneske som Han blir forrådt av! Det ville vært bedre for ham om han aldri hadde blitt født.»
22 Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta dette! det er Mitt legeme.»
23 Så tok han begeret, takket og ga dem, og de drakk alle av det.
24 Og Han sa til dem: «Dette er den nye pakt i Mitt blod, som blir utøst for mange.
25 Sannelig sier Jeg dere: Jeg skal ikke lenger drikke av vintreets frukt før den dag Jeg drikker det på nytt i Guds rike.»
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Jesus forutsier Peters fornektelse
(Sakarias 13:7–9; Matteus 26:31–35; Lukas 22:31–38; Johannes 13:36–38)
27 Da sa Jesus til dem: «Dere skal alle falle fra, for det er skrevet:
‘Jeg vil slå hyrden,
og sauene skal bli spredt.’
28 Men etter at Jeg har stått opp, vil jeg gå foran dere til Galilea.»
29 Peter sa: «Selv om alle andre faller fra, vil jeg aldri gjøre det.»
30 «Sannelig sier Jeg deg,» svarte Jesus, «i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte Meg tre ganger.»
31 Men Peter fortsatte å insistere: «Selv om jeg må dø med Deg, vil jeg aldri fornekte Deg.» Og alle de andre sa det samme .
Jesus ber i Getsemane
(Matteus 26:36–46; Lukas 22:39–46)
32 Så kom de til et sted som heter Getsemane, og Jesus sa til disiplene Sine: «Sett dere her mens Jeg ber.»
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes og begynte å bli dypt urolig og fortvilet.
34 Da sa Han til dem: «Min sjel er fortært av sorg for døden. Bli her og våk.»
35 Da gikk Han litt lenger, falt til jorden og ba om at denne stund måtte gå fra Ham, hvis det var mulig.
36 «Abba, Far,» sa Han, «Alt er mulig for Deg. Ta dette beger fra Meg. Men ikke som Jeg vil, men som Du vil.»
37 Så kom Jesus tilbake og fant dem sovende. «Simon, sover du?» spurte Han. «Kan du ikke våke i én time?
38 Våk og be så dere ikke kommer i fristelse. For ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
39 Igjen gikk Han bort og ba og sa det samme.
40 Og igjen kom Jesus tilbake og fant dem sovende, for deres øyne var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare Ham.
41 Da Jesus kom tilbake for tredje gang, sa Han: «Sover dere fortsatt og hviler dere? Det er nok! Timen er kommet. Se, Menneskesønnen er forrådt og i hendene på syndere.
42 Stå opp, la oss gå. Se, foræderen Min nærmer seg!»
Forræderi mot Jesus
(Matteus 26:47–56; Lukas 22:47–53; Johannes 18:1–14)
43 Mens Jesus ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en folkemengde bevæpnet med sverd og køller, sendt fra yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste.
44 Nå hadde angiveren avtalt et signal med dem: «Den jeg kysser er mannen, arrester Ham og før Ham trygt bort.»
45 Han gikk rett til Jesus og sa: «Mester!» og kysset Ham.
46 Da grep mennene Jesus og arresterte Ham.
47 Og en av de tilstedeværende trakk sitt sverd og slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.
48 Jesus spurte folkemengden: «Er dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere Meg som dere ville gjort med en fredløs?
49 Hver dag var Jeg hos dere og underviste i tempelet, og dere arresterte Meg ikke. Men dette har skjedd for at Skriften skulle bli oppfylt.»
50 Da forlot alle Ham og flyktet.
51 En ung mann som hadde fulgt Jesus, hadde på seg et lintøy rundt kroppen. De tok tak i ham,
52 men han trakk seg løs av lintøyet og løp naken bort.
Jesus foran det høye råd
(Matteus 26:57–68; Lukas 22:66–71; Johannes 18:19–24)
53 De førte Jesus bort til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene, de eldste og de skriftlærde og samlet seg.
54 Peter fulgte Ham på avstand, rett inn i yppersteprestens forgård. Og han satt sammen med betjentene og varmet seg ved bålet.
55 Men yppersteprestene og hele det høye råd søkte vitnesbyrd mot Jesus for å drepe Ham, men de fant ingenting.
56 For mange bar falskt vitnesbyrd mot Jesus, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.
57 Da reiste noen menn seg og vitnet falskt mot Ham:
58 Vi hørte Ham si: «Jeg vil ødelegge dette menneskeskapte tempelet, og om tre dager skal jeg bygge et annet som er gjort uten hender.»
60 Da reiste ypperstepresten seg foran dem og spurte Jesus: «Har Du ikke noe svar på det disse mennene vitner mot Deg?»
61 Men Jesus forble stille og svarte ikke.
Igjen spurte ypperstepresten Ham: «Er du Messias, den Velsignedes Sønn?»
62 «Jeg Er,» svarte Jesus, «og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.»
63 Da rev ypperstepresten klærne sine og sa: «Hvorfor trenger vi flere vitner?
64 Dere har hørt blasfemien. Hva er deres dom?»
Og de dømte Ham alle som skyldig til døden.
65 Da begynte noen av dem å spytte på Ham. De ga Ham bind for øynene, slo Ham med knyttnevene og sa til Ham: «Profeter!» Og offiserene tok imot Ham med slag i ansiktet Hans.
Peter fornekter Jesus
(Matteus 26:69–75; Lukas 22:54–62; Johannes 18:15–18)
66 Mens Peter var i gårdsplassen nedenfor, kom en av tjenestepikene til ypperstepresten ned
67 og så ham varme seg der. Hun så på Peter og sa: «Du var også med Nasareeren Jesus .»
68 Men han benektet det. «Jeg vet eller forstår ikke hva du snakker om,» sa han. Så gikk han ut til porten, og hanen galet.
69 Der så tjenestepiken ham og sa igjen til dem som stod i nærheten: «Denne mannen er en av dem.»
70 Men han nektet det igjen.
Etter en liten stund sa de som stod i nærheten nok en gang til Peter: «Sannelig du er en av dem, for du er også en galileer.»
71 Men han begynte å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om!»
72 Og straks galet hanen for andre gang.
Da husket Peter ordet som Jesus hadde talt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brøt sammen og gråt.