De Gode Nyhetene i følge Matteus
Kapittel 22
1 Nok en gang talte Jesus til dem i lignelser:
2 Himlenes rike,» sa Han, «kan sammenlignes med en konge som holdt en bankett til ære for sønnens bryllup.
3 Han sendte sine tjenere for å kalle inn dem som var invitert til gjestebudet, men de nektet å komme.
4 Igjen sendte han andre tjenere og sa: ‘Si til de som er invitert at måltidet er klart. Oksene mine og gjøfeet mitt er avlivet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten.’
5 Men de tok ikke hensyn og gikk bort, en til sin åker, en annen til sin virksomhet.
6 De andre grep hans tjenere, mishandlet dem og drepte dem.
7 Kongen ble rasende, og han sendte sine tropper for å ødelegge disse morderne og brenne byen deres.
8 Så sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er klar, men de jeg inviterte, var ikke verdige.
9 Gå derfor til veikrysset og inviter til gjestebudet så mange du kan finne
10 Så gikk tjenerne ut på gatene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
12 ‘Venn,’ spurte han, ‘hvordan kom du deg inn her uten bryllupsklær?’ Men mannen tidde.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, og kast ham ut i det ytterst mørke, hvor det skal være gråt og tenners gnidsel.»
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»
15 Så gikk fariseerne bort og diskuterte hvordan de kunne legge en felle for Jesus under samtalen.
16 De sendte sine disipler sammen med herodianerne for å si til Ham: «Mester, vi vet at Du er en ærlig person, og at Du ærlig lærer Guds vei og ikke er redd for noen. for Du tar ingen hensyn til en persons stilling.
17 Fortell oss da hva du tenker. Har vi rett i å betale skatt til keiseren, eller ikke?»
18 Men Jesus merket deres onde hensikt og sa: «Dere hyklere, hvorfor frister dere meg?
19 Vis meg en mynt som blir brukt til skatten.» Og de brakte ham en denar.
20 «Hvem sitt bilde er dette,» spurte han, «og hvis påskrift?»
21 «Keiserens,» svarte de.
Da Jesus sa til dem: «Gi keiseren det som er keiseren sitt, og gi Gud det som er Gud sitt.»
22 Og da de hørte dette, ble de forbløffet. Og de forlot Ham og gikk bort.
Saddukeerne og oppstandelsen
(Markus 12:18–27; Lukas 20:27–40)
23 Samme dag kom saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, til Jesus og spurte Ham.
24 «Mester,» sa de, «Moses sa at hvis en mann dør uten å få barn, skal broren hans gifte seg med enken og oppdra avkom til ham.
25 Nå var det syv brødre blant oss. Den første giftet seg og døde uten å få barn. Så han overlot sin kone til sin bror.
26 Det samme skjedde med den andre og den tredje broren, helt til den syvende.
27 Og sist av alle døde kvinnen.
28 I oppstandelsen, hvem sin kone vil hun da være av de syv? For alle var gift med henne.»
29 Jesus svarte: «Dere tar feil fordi dere kjenner ikke Skriftene og heller ikke Guds kraft.
30 I oppstandelsen skal folk verken gifte seg eller gis til ekte. I stedet vil de bli som englene i himmelen.
31 Men angående de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud sa til dere:
32 ‘Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud’? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.»
33 Da folkemengden hørte dette, ble de forundret over Hans lære.
Det største budet
(5. Mosebok 6:1–19; Markus 12:28–34)
34 Og da fariseerne hørte at Jesus hadde stilnet saddukeerne, samlet de seg selv.
35 En av dem, en ekspert på loven, prøvde Ham med et spørsmål:
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»
37 Jesus sa: « ‘Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’
38 Dette er det første og største budet.
39 Og det andre er like stort: ‘Elsk din neste som deg selv.’
40 Hele loven og profetene hviler på disse to budene.»
Hvem sin Sønn er Messias?
(Markus 12:35–37; Lukas 20:41–44)
41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 «Hva tenker dere om Mesias? Hvem Sin Sønn er Han?»
«Davids,» svarte de.
43 Jesus sa til dem: «Hvorfor kaller da David ham i Ånden ’Herre’? For han sier:
44 ‘Herren sa til Min Herre: «Sitt Deg ved Min høyre hånd til Jeg får lagt Dine fiender under Dine føtter.» ’
45 Så hvis David kaller Ham ‘Herre’, hvordan kan Han da være Davids sønn?»
46 Ingen var i stand til å svare et ord på det, og fra den dag av våget ingen å spørre Ham mer.