De Gode Nyhetene i følge Matteus

Kapittel 9

1 Han gikk ombord i en båt og satte over og kom til sin egen by.

2 Og de førte til Ham en mann som var lam, liggende på en seng. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: «Sønn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt.»

3 Da noen av de skriftlærde så dette, sa de til seg selv: «Denne mannen spotter Gud!»

4 Men Jesus visste hva de tenkte og sa: «Hvorfor har dere ondskap i deres hjerter?

5 Hva er lettest: å si: Dine synder er tilgitt, eller å si: Reis deg og gå?

6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har autoritet på jorden til å tilgi synder.» Sa Han til den lamme: «Reis deg, ta opp sengen din og gå hjem.»

7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.

8 Da folkemengden så dette, ble de fylt av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik makt. 

Jesus kaller Matteus
(Mark 2:13–17; Luk 5:27–32)

9 Da Jesus gikk videre derfra, så Han en mann ved navn Matteus sitte ved tollboden. «Følg Meg,» sa Han til ham, og Matteus reiste seg og fulgte Ham.

10 Senere, mens Jesus spiste hos Matteus, kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Ham og disiplene Hans.

11 Da fariseerne så dette, spurte de disiplene Hans: «Hvorfor spiser deres Mester med tollere og syndere?»

12 Men da Jesus hørte det, sa Han: De er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.

13 Gå og lær hva dette betyr: Jeg ønsker barmhjertighet og ikke offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere til omvendelse. 

Spørsmål om faste
(Mark 2:18–20; Luk 5:33–35)

14 På den tiden kom Johannes’ disipler til Jesus og spurte: «Hvorfor faster vi og fariseerne så ofte, men disiplene Dine faster ikke?»

15 Jesus svarte: «Hvordan kan brudgommens venner sørge mens Han er hos dem? Men tiden kommer når brudgommen skal bli tatt fra dem; da skal de faste.

Nye vinskinn
(Mark 2:21–22; Luk 5:36–39)

16 Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt plagg. For lappen vil krympe plagget, og det vil resultere i en verre rift.

17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle vinsekker. Hvis de gjør det, vil skinnene sprekke, vinen renner ut, og vinsekkene vil bli ødelagt. I stedet fyller de ny vin i nye vinsekker, og begge deler blir bevart.» 

Jesus helbreder og vekker opp datter
(Markus 5:21–43; Lukas 8:40–56)

18 Mens Jesus sa dette, kom en synagoge forstander og knelte foran Ham. «Datteren min har nettopp dødd,» sa han. «Men kom og legg hender Dine på henne, så vil hun leve.»

19 Jesus reiste Seg og fulgte ham, det samme gjorde disiplene Hans.

20 Se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bak Ham og rørte ved kanten av kledningen Hans;

21 for hun sa ved seg selv: «Hvis jeg bare rører ved klærne Hans, vil jeg bli frisk.»

22 Jesus snudde Seg og så henne. «Vær frimodig, datter,» sa Han, «din tro har helbredet deg og gjort deg frisk.» Og kvinnen ble helbredet i samme stund.

23 Da Jesus gikk inn i huset til synagoge forstanderen, så Han fløytespillerne og den støyende folkemengden.

24 «Gå bort!» sa Han til dem. «Jenta er ikke død, men sover.» Og de lo av Ham.

25 Etter at folkemengden var jaget utenfor, gikk Jesus inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg opp.

26 Og ryktet om dette spredte seg over hele området. 

Jesus helbreder blinde og stumme
(Mark 7:31–37)

27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn Ham og ropte: Forbarm Deg over oss, Du Davids sønn!

28 Etter at Jesus var kommet inn i huset, kom de blinde til Ham. «Tror dere at Jeg kan gjøre dette?» spurte Han.

«Ja, Herre,» svarte de.

29 Så rørte Han ved øynene deres og sa: “Etter deres tro skal det skje med dere.»

30 Og deres øyne ble åpnet. Jesus advarte dem strengt: «Se til at ingen får vite om dette!»

31 Men de gikk ut og spredte budskapet om Ham over hele landet.

32 Da de gikk ut ble det ført til Han en stum mann som var besatt av en demon.

33 Da demonen ble drevet ut, talte den stumme. Folket undret seg og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel!»

34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste Han driver ut demonene.

35 Jesus gikk gjennom alle byene og landsbyene og underviste i synagogene deres, forkynte de Gode Nyhetene om riket og helbredet all sykdom og alle plager.

36 Da Han så folkemengden, ble Han grepet av inderlig medlidenhet med dem, fordi de var plaget og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.

37 Da sa Han til Sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne er få,

38 be derfor høstens Herre at Han skal drive ut arbeidere til Sin høst!