Johannes Åpenbaring
Kapittel 1
Prolog
(Daniel 12:1–13)
1 Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga Ham for å vise sine tjenere det som snart må skje. Han gjorde det kjent ved å sende sin engel til sin tjener Johannes,
2 som vitner om alt han så. Dette er Guds Ord og Jesu Kristi vitnesbyrd.
3 Salig er den som leser Ordene i denne profetien, og salige er de som hører og adlyder det som står skrevet i den, for tiden er nær.
Johannes hilser til de syv menigheter
4 Johannes, til de syv menighetene i provinsen Asia:
Nåde og fred være med dere fra Ham som er og var og skal komme, og fra de syv ånder som er for Hans trone,
5 og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte fra de døde og herskeren over kongene på jorden.
Ham som elsker oss og har løst oss fra våre synder ved Sitt blod,
6 som har gjort oss til et rike, prester for Sin Gud og Far – Ham være æren og makten i all evighet! Amen.
7 Se, Han kommer med skyene, og hvert øye skal se Ham, også de som har gjennomboret Ham. Og alle jordens stammer skal sørge over Ham. Slik skal det bli! Amen.
8 «Jeg er Alfa og Omega,» sier Herren Gud, som er og var og skal komme, den Allmektige.
Johnannes sin visjon på Patmos
9 Jeg, Johannes, deres bror og partner i trengselen og riket og utholdenheten som er i Jesus, var på øya Patmos på grunn av Guds Ord og mitt vitnesbyrd om Jesus.
10 På Herrens dag var jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en høy røst som en basun,
11 som sa: «Skriv det i en bok det du ser, og send den til de syv menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
12 Så snudde jeg meg for å se stemmen som talte til meg. Og da jeg vendte meg om, så jeg syv lysestaker av gull,
13 og blant lysestakene var en som lignet Menneskesønnen, klædd i en lang kjortel, med et gullbelte rundt brystet.
14 Håret på Hans hode var hvitt som hvit ull, og som snø, og øynene Hans var som en flammende ild.
15 Føttene Hans var som blankt kobber, som om det var blitt lutret i en ovn. Hans røst var som røsten av mange vann.
16 Han holdt syv stjerner i Sin høyre hånd, og et skarpt tveegget sverd kom fra Hans munn. Ansiktet Hans var som solen som skinte på sitt sterkeste.
17 Da jeg så Ham, falt jeg ned for Hans føtter som død. Men Han la Sin høyre hånd på meg og sa:
18 «Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste, og den levende. Jeg var død, og se, nå lever Jeg for evig og alltid! Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19 Skriv derfor ned det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette.
20 Dette er mysteriet med de syv stjernene du så i Min høyre hånd og de syv gulllysestakene: De syv stjernene er englene for de syv menighetene, og de syv lysestakene er de syv menighetene.