Johannes Åpenbaring
Kapittel 10
Engelen og den lille rullen
(Esekiel 3:1–15)
1 Deretter så jeg en annen mektig engel komme ned fra himmelen, pakket inn i en sky, med en regnbue over hodet. Ansiktet hans var som solen, og bena hans var som ildstøtter.
2 Han holdt i hånden en liten bokrull som lå åpen. Han satte høyre fot på havet og venstre fot på land.
3 Så ropte han med høy røst som brølet fra en løve. Og da han ropte, lød røstene fra de syv tordenene.
4 Da de sju tordenene hadde talt, skulle jeg skrive det ned. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: Forsegl det de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.
5 Da løftet engelen jeg hadde sett stå på havet og på landet sin høyre hånd til himmelen.
6 Og han sverget ved Ham som lever i all evighet, som har skapt himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger være forsinkelse!
7 Men i den syvende engels røsts dager, når han skal blåse i basunen, skal Guds hemmelighet bli oppfylt, slik Han forkynte for Sine tjenere profetene.»
8 Da talte stemmen som jeg hadde hørt fra himmelen til meg igjen og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som ligger åpen i hånden til engelen som står på havet og på landet.»
9 Og jeg gikk til engelen og sa: «Gi meg den lille bokrullen!»
«Ta den og spis den,» sa han. «Det vil gjøre magen din bitter, men i munnen din vil den være søt som honning.»
10 Så tok jeg den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den; og den var søt som honning i min munn, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
11 Og de sa til meg: «Du skal igjen profetere om mange folk og nasjoner og tungemål og konger.»