Johannes Åpenbaring
Kapittel 18
Babylon er falt
(Jesaja 21:1–10)
1 Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2 Og han ropte med sterk røst:
«Falt, falt er Babylon den store!
Hun har blitt et hule for demoner
og et tilholdssted for hver uren ånd,
hver uren fugl, og hvert avskyelig dyr.
3 Alle nasjonene har drukket vinen
av lidenskapen til hennes umoral.
Jordens konger var umoralske mot henne,
og jordens kjøpmenn er blitt rike
av hennes luksus.»
4 Da hørte jeg en annen røst fra himmelen si:
«Kom ut av henne, mitt folk,
slik at dere ikke får del i hennes synder
eller pådrar dere noen av hennes plager.
5 For hennes synder er stablet opp til himmelen,
og Gud har husket hennes misgjerninger.
6 Gi henne tilbake som hun har gjort mot andre!
betale henne dobbelt tilbake for det hun har gjort;
skjenk henne en dobbel porsjon i hennes egen kopp.
7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus,
gi henne samme mål av pine og sorg.
Fordi hun sier i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som dronning;
Jeg er ikke enke og vil aldri se sorg.’
8 Derfor skal hennes plager komme på en dag—
død og sorg og hungersnød—
og hun skal bli fortært av ild,
for mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
Klage over Babylon
9 Da skal jordens konger som drev seksuell umoral og levde i luksus med henne, gråte og jamre ved synet av røyken som stiger opp fra ilden som fortærer henne.
10 I frykt for hennes pine skal de stå på avstand og rope ut:
«Ve, ve den store byen,
den mektige byen Babylon!
For på en enkelt time er
din dom kommet.»
11 Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi det ikke er noen igjen som kan kjøpe deres last,
12 last av gull, sølv, edelstener og perler; av fint lin, purpur, silke og karmosinrød; av all slags sitrontre og alle gjenstander av elfenben, edeltre, bronse, jern og marmor;
13 av kanel, krydder, salve, myrra og røkelse; av vin, olivenolje, fint mel og hvete; av storfe, sauer, hester og vogner; av slaver og menneskesjeler.
14 Og de skal si:
«Frukten av din sjels begjær
har gått fra deg;
all din luksus og prakt er forsvunnet,
aldri mer skal noen finne det igjen.»
15 De kjøpmennene som solgte disse tingene og avledet sin rikdom fra henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine. De skal gråte og sørge,
16 og si:
«Ve, ve den store byen,
kledd i fint lin og purpur og skarlagenrød,
pyntet med gull og edelstener og perler!
17 For på en enkelt time har slik fabelaktig rikdom blitt ødelagt!»
Hver skipsfører, passasjer og sjømann, og alle som lever av havet, skal stå på avstand
18 og rope ut ved synet av røyken som stiger opp fra ilden som fortærer henne. «Hvilken by har noen gang vært som denne flotte byen?» vil de utbryte.
19 Da skal de kaste støv på hodet mens de gråter og sørger og roper:
«Ve, ve den store byen,
hvor alle som hadde skip på sjøen
ble beriket av hennes rikdom!
For på en enkelt time
har hun blitt ødelagt.»
20 Gled deg over henne, himmel,
dere hellige og apostler og profeter,
fordi Gud har uttalt for dere
Hans dom mot henne.
Babylons undergang
21 Da tok en mektig engel opp en stein på størrelse med en stor kvernstein og kastet den i havet og sa:
«Med slik vold skal
den store byen Babylon bli kastet ned,
for aldri å bli sett igjen.
22 Og lyden av harpespillere og musikere,
av fløytespillere og trompetister,
vil aldri høres i deg igjen.
Det vil heller ikke noen håndverkere av noe fag
bli funnet i deg igjen,
heller ikke lyden av en kvernstein
bli hørt i deg igjen.
23 Lyset fra en lampe
vil aldri skinne i deg igjen,
og stemmene til en brud og brudgom
vil aldri rope i deg igjen.
For dine kjøpmenn var de store på jorden,
fordi alle nasjonene ble forført av din trolldom.»
24 Og i henne ble det funnet blod av profeter og hellige og av alle som var blitt drept på jorden.